Amedia årsrapport2012 Meny
Nye ideer.
Hver dag.

Innovasjon

Kydland

Vi endrer oss for å skape nye verdier og øke konsernets slagkraft, både i det enkelte lokalmarked og på nasjonalt nivå.

sigmund kydland
konserndirektør

Mediebrukeren endrer seg. Derfor endrer også Amedia seg. Amedias produkter og tjenester skal være tilpasset de behovene våre kunder har. Derfor er vi i kontinuerlig utvikling.

I 2012 har virksomhetene i Amedia introdusert en rekke nye tilbud til kundene – og organisasjonen har endret seg for å møte de nye kravene markedet stiller til oss som et moderne mediekonsern.

Endringene finner sted for å skape nye verdier og øke konsernets slagkraft, både i det enkelte lokalmarkedet og på nasjonalt nivå.

Våre papiraviser fornyer seg  – i form og innhold – for å bli mer relevante for leseren. Mange aviser har endret sitt design for å kunne kommunisere mer effektivt med leserne. Nye produkter er lansert for å nå nye lesergrupper.

En halv million lesere benytter seg i dag kun av Amedias digitale tjenester. Våre digitale produkter og tjenester er mer omfattende enn noensinne. Nye tjenester er lansert for å gi leserne bedre service og et bredere og mer attraktivt tilbud. Sosiale medier er en viktig kanal for å kommunisere vårt redaksjonelle innhold og nye kommersielle tjenester.

Våre annonsører gis nye muligheter til å nå ut til kundene med sitt budskap gjennom et nettverk som når fram til 2,5 millioner mennesker over hele landet.

Amedia bygger en ny og moderne organisasjon ved å sentralisere kundeservice, økonomitjenester, redaksjonell sideproduksjon og annonseproduksjon. Dette effektiviserer driften og bidrar til at ressurser som settes inn i innholdsproduksjon er omfattende.

Utviklingen skjer både lokalt og nasjonalt. Amedia har etablert en sterk ny utviklingsavdeling for å skape et felles løft i konsernet. Avdelingen teller i overkant av 50 årsverk og har også en teknisk utviklingsenhet i Bangkok. Utviklingsavdelingen samarbeider tett med Amedia Marked og Amedia Forbrukermarked for å skape vekst på alle fronter; redaksjonelt, kommersielt og i forbrukermarkedet.

Mediehusene er avhengig av nye forretningsmodeller og betaling fra leserne for innhold.

Betalt innhold

Betaltinnhold

Amedia undersøker ulike betalingssystemer for redaksjonelt innhold på nett, brett og mobil.  Mediehusene er avhengig av nye forretningsmodeller og betaling fra leserne for innhold. Dette er nødvendig for å kunne finansiere den viktige journalistikken i framtida. Det krever innovasjon og nytenkning.

Drammens Tidende, Tønsbergs Blad, Glåmdalen, Sandefjords Blad og Østlandets Blad er alle piloter i konsernet.  To av avisene har lukket nettet, slik at bare de som abonnerer får tilgang til det redaksjonelle innholdet elektronisk. Én avis har innført en modell der hver leser har tilgang til en visst antall gratis artikler hver måned. Vil de lese mer, må de tegne et abonnement. To aviser tester ut såkalte pluss-modeller. Det betyr at det meste av innholdet er gratis tilgjengelig for alle, slik det hittil har vært digitalt, mens en annen del er nytt og eksklusivt og bare tilgjengelig for dem som betaler, enten særskilt for denne ekstratjenesten eller som del av et totalabonnement som omfatter både papiravisen og det digitale innholdet.

Utprøvingen av de ulike modellene fortsetter, og Amedia vil i 2013 ta stilling til om en eller flere av de pilotene som nå utprøves, skal innføres også for andre aviser.

Amedia hadde i 2012 om lag 10000 abonnenter på aviser, det vil si papiravisen i digital utgave, tilgjengelig for å lese enten på nettet, leserbrettet eller mobilen. Antall eavis abonnenter er økende.

Nytt design

Nyttdesign

Fredriksstad Blad, Moss Avis, Drammens Tidende, Laagendalsposten, Sandefjords Blad, Østlendingen, Østlandets Blad og dittOslo-avisene har fornyet seg. Samtidig som avisene flyttet produksjonen av redaksjonelle sider over til et felles produksjonssenter i Moss, Amedia Side­produksjon, gikk de over til et helt nytt og moderne design.  Reaksjonen blant leserne har vært svært positiv alle steder; bedre oversikt, lekker presentasjon og moderne kommunikasjon.

Avisene blir, med inntil 90 prosent av alle sider, i dag produsert ved hjelp av forhåndsdefinerte geometrier. De øvrige sidene blir produsert som «signalsider» for å profilere den enkelte avis og for å spesialtilpasse uttrykksformen til sakens karakter. Alle avisene har rundt 2000 ulike geometrier å velge blant. Dette sikrer stor fleksibilitet og stor grad av lokalt særpreg for den enkelte avis.

Amedia jobber nå med å utvikle flere sett av uttrykksformer eller «grunndesign» for sine øvrige aviser.

«Hva skjer i Bergen» er et nyttig verktøy for byen og dens innbyggere.

Tett på Bergen

Hvaskjer

Bergensavisen satser på å ta byen på pulsen – og på å kommunisere mer aktivt med folk i alderen 18 til 40 år. Det har de gjort med nyskapningen «Hva skjer i Bergen». Det er en unik kalender som kombinerer redaksjonelt  og kommersielt innhold for web og mobil. Her får brukeren tilgang til kildene, til arrangementer og en kalender som viser arrangementer akkurat der de befinner seg – i hele verden. Tilbudet er bruker- og arrangørstyrt.  Det er både lokalt og globalt.  Utgangspunktet er Bergen, men tilbudet inneholder mer enn 100000 arrangementer fram i tid fra hele verden.

Bergenserne har tatt godt i mot løsningen, og fra oppstarten i september 2012 og ut året hadde løsningen hele  4,3 prosent av total­trafikken på BA.no. Tilbudet hjelper til å få folk ut av sofaen og til å ta Bergen aktivt i bruk.

«Hva skjer i Bergen» er et nyttig verktøy for byen og dens innbyggere,  og er en ekspertkilde for alt som skjer innenfor kulturområdet av konserter, filmer, teater og restauranttilbud.

Tilbudet er digitalt, men informasjonen er også å finne i papiravisen, der det trykkes en aktivitetskalender.

Med en muntlig, uformell stil og ved bruk av sosiale medier, har BA lykkes med å nå nye brukere og har spesielt engasjert unge kvinner.

Mobil vekst

Mobilvekst

2012 var året da nyhetskonsum på smarttelefoner tok av for alvor. I april 2012 lanserte en rekke mediehus nytt smarttelefontilpasset design. Det ga umiddelbar brukervekst. Nye annonseformater ble lansert før sommeren og i løpet av høsten økte omsetningen på mobil voldsomt. I februar 2013 fikk hele Amedia samme design og samme annonseformater. Veksten har derfor fortsatt både i antall daglige brukere og i annonse­markedet. Brukerveksten i 2012 var på godt over 100 prosent. Mobil­omsetningen i 2012 steg fra nesten null til 13 millioner kroner. I 2013 er ambisjonen 50 millioner kroner.

Østlandets Blad fikk nytt innhold med større vekt på innsikt, bakgrunn, analyse og konsekvens.

Endret frekvens

Endretfrekvens

Høsten 2012: Østlandets Blad endrer utgivelsesfrekvens fra seks til tre dager i uka. Papir­avisen får nytt innhold med større vekt på innsikt, bakgrunn, analyse og konsekvens. Alle hendelsesnyheter publiseres fortløpende på nettet. Avisen endrer design.

Bakgrunnen for omleggingen var klare meldinger fra lesermarkedet om at Østlandets Blad ikke var god og relevant nok. ØB er lokalavisen for Follo, som er et av landets mest ekspansive områder med mye innflytting og en stor andel pendlere til Oslo. Avisen bestemte seg derfor for å ta grep. De ville lage en ny og annerledes avis og gi et opprustet og bedre digitalt lesertilbud, tilpasset de behovene leserne hadde meldt tilbake som forventninger til mediehuset.

På kort sikt førte omleggingen til et kraftig fall i antall abonnenter og nedgang i annonsemengden. Men etter å ha gjort tilpasninger og justeringer av kursen i tråd med tilbakemeldingene fra kundene, er avisen i ferd med å gjenvinne lesere og befeste seg som en offensiv leverandør av relevant lokalt innhold for innbyggerne i Follo.

Ny jobb på mobilen

Nyjobb

Stillingsannonser er godt lesestoff og godt nyttestoff for alle som er på jobbjakt. Folk vil ha oversikt over stillingsmarkedet overalt der de befinner seg og på den plattformen de benytter seg av. Det har Amedias mediehus i Vestfold, med Tønsbergs Blad i spissen, tatt konsekvensene av – ved å lansere en egen lokal jobb-app for mobil med ledige stillinger fra regionen.

Med sin satsing har Tønsbergs Blad lansert et tilbud som er spesielt attraktivt blant unge mediebrukere. Mediehuset har skapt en ny plattform mot jobbsøkere via pushmeldinger og har nå et fullverdig alternativ mobilt.

Samtidig har mediehuset skapt en ny digital inntektsstrøm – med en forventet inntekt første året på 600000 kroner. Tønsbergs Blad hadde i 2012 3600 stillingsannonser fordelt på
900 sider.

Flere endringer i Avisa Nordland er introdusert som resultat av en tett dialog med unge lesere.

Avisa Nordland – Prosjekt 2040

2040 Til Visning Amedia

Hvordan få unge lesere – det vil si mennesker mellom 20 og 40 år – til å lese,  abonnere og betale for en papiravis? Det er et spørsmål som avishus over hele landet – og i resten av den vestlige verden – sliter med å finne svar på.

Avisa Nordland har satt spesielt fokus på problemstillingen og startet et eget utviklingsprosjekt. Flere endringer i avisa er allerede introdusert og flere vil komme som resultat av en tett dialog med unge lesere i Bodø-distriktet.

Avisa Nordland har flere lesere enn noen gang som følge av at den publiserer sitt innhold på mange ulike plattformer. Men leserne fordeler seg ulikt på de ulike plattformene. De unge er i klart mindretall som papirlesere.

Mediehuset har i flere år jobbet systematisk med unge lesere og fikk i 2007 Unge Lesere-prisen i regi av Mediebedriftenes Landsforening. Men nå har mediehuset gått ett skritt videre. En intern arbeidsgruppe og en ekstern referansegruppe med 61 del­takere, med en snittalder på 31,5 år, er etablert. Det store flertallet i den eksterne gruppen er ikke-abonnenter, og de har delt sine medieerfaringer og prioriteringer med avisen:

  • De abonnerer ikke fordi de ikke synes innholdet er relevant, men relevans alene er ikke nok til at de vil abonnere.
  • Unge lesere krever at de blir engasjert i utviklingen av redaksjonelle produkter. Dialog er
    det viktigste for å gjøre avisen relevant, og de ønsker mye dialog.
  • De unge synes prisen på abonnement er for høy. De kjøper ikke avisen med dagens pris uansett.


Med dette som utgangspunkt er det satt i gang et arbeid for å utvikle produktene i tett dialog med leserpanelet.

I november 2012 ble det første produkttiltaket lansert: En ukentlig dobbeltside med tittelen «Gründer» på næringssidene. Her trekkes det fram suksesshistorier med unge etablerere som deler historien om hvordan de skapte nye arbeidsplasser for seg selv og andre, i tillegg til råd og veiledning.

Leserpanelet har satt krav til redaksjonen om at det skal være minst 50 prosent kvinnelige kilder og at menneskene avisen skriver om skal være mellom 20 og 40 år.

Flere produktendringer – drevet fram av dialog med unge lesere – vil bli lansert i tida framover.  Målet er at mediehuset  skal engasjere unge med sine produkter – og at unge skal være engasjert i mediehusets produkter.  Prosjektet er langsiktig. De siste lesermarkedsundersøkelser forteller at Avisa Nordland scorer høyere blant unge lesere enn tidligere.